Da Stavanger domkirke ble tatt i bruk tidlig på 1100 –tallet, ble den også del av den rådende europeiske kirkemusikken, i form av gregoriansk liturgisk sang. Biskop, prester og munker var opplært i messesang og mange av melodiene var de samme. Tekstene i gudstjenester og tidebønner var felles for kirken, de lød i Stavanger domkirke, som i andre kirker i distriktet, – og utover hele Europa.
Domkirken hadde flere sangere enn de mindre kirkene, og holdt sannsynligvis et høyere nivå. Mange av prestene i nærområdet gjorde tjeneste ved Domkirken (kanniker), og tok sangpraksisen ut i regionens mindre kirkerom.
Tonaliteten som farget melodiene, hadde utgangspunkt i kirketoneartene sine syv skalaer. Det har påvirket folk sine ører opp gjennom århundrene og antagelig avleiret seg i folkemusikken som ble skapt i vårt område.
Vi vil på årets festival kaste lys over de lange linjene i denne musikalske tradisjonen og vise fram hvordan musikk med utgangspunkt i den gregorianske kirkesangen har utviklet ny musikk, helt fram til i dag. Derfor vil musikk med utgangspunkt i gregoriansk sang og norsk folkemusikk være bærebjelker i årets festival.